Vonde opplevelser fra 1976

Det var veldig mange steder og tidspunkt som ble treffpunkt for min og onkels familie. Sommer, høst, jul, nyttår, vinter, påske, vår og sommer igjen..... Jeg kan ikke huske å ha truffet onkel Egon en eneste gang i løpet av disse årene uten at han klassa på meg, gravde nedi trusa mi eller forgrep seg på det groveste mot meg. Det sier litt om hvor mange ganger det skjedde ting som aldri burde ha skjedd. Har ikke tall.
Som sagt er disse årene ei tåke av uhyggelig forventing om hva som ventet meg - hver gang vi skulle treffe onkel Egon. Jeg var fremdeles snill, lydig - et lett bytte...

Året var 1976. Det var snø ute. Bakken opp til palasset var glatt. Om det var vinterferie eller påskeferie husker jeg ikke. Men det jeg husker er at ting gikk fra vondt til verre. Det var mange rom i palasset på toppen av bygda. Mange av rommene fikk vi ikke gå inn i. Ikke fordi det var noe hemmelig, men sånn var det bare. Det gjaldt også det rommet som var ned trappa og inn til høyre. Det rommet med en dør, som det i ettertid, har tatt lang tid for meg å "åpne". Jeg husker mange rare lukter der inne, blanding av alt fra olje, til mat. Olje - fordi det var en oljefyrer i rommet som lå vegg i vegg. Husker at det var helt mørkt der inne. Et lite rom uten vinduer. Det stod en høy benk der inne. Senere fant jeg ut at det var en fryseboks. Den hadde vel passe høyde for onkel Egon!! Det var mange underlige lukter, mange ekle lukter. Døra inn var kjempeskummel. Det har vært vanskelig å "åpne" den. Kjenner at det knytter seg i halsen nå - når jeg skriver.
Jeg var åtte år. Han skulle ha noe annet enn fingrene inni meg. Husker at jeg prøvde å skrike, men han la handa over munnen min. Det var første gang han fullførte. Jeg visste fremdeles ikke hva dette vonde var.
Han pusta og svetta og lagde noen rare lyder. Lukta var kvalmende. Jeg var vettskremt. Ingen så oss, ingen visste hva som skjedde, ingen kunne høre oss - for huset var så uendelig stort...
Det var fryktelig vondt. Jeg gråt og løp inn i leiligheten som vi lånte. For å komme dit måtte jeg gjennom ganga som var innenfor den doble garasjen. Jeg var alene i leiligheten. Gikk inn i dusjen og lot tårene blande seg med vannet.... Hva skjedde nå? Jeg ante ikke hva det var. Visste bare at dette kunne jeg iallfall ikke si noe om. Jeg var låst fast i onkel Egons ondskapsfulle grep. Han visste at jeg var lydig. Jeg var et utrolig lett bytte. Jeg var lang for alderen, kanskje det var derfor jeg ikke ble skadet... Overgrepene gikk fra vonde til ekstreme...

En annen episode fra sommeren dette året: Vi var på hytta hans ved sjøen. Vår familie og familien Egon. Hytta var omkransa av trær. Tror det var furu. En av dagene skulle tante, mamma og pappa kjøre til butikken. Jeg nektet å være igjen på hytta med guttene og onkel Egon. Jeg hylte og skreik, for jeg var vettskremt. Det var min måte å prøve å få oppmerksomhet på. Jeg VILLE være med. Alle trodde jeg var en sutrete 8 åring. Da kom onkel Egon og la armene rundt meg, gliste å sa: "bare kjør, jeg skal passe godt på "Matildemor". De kjørte, lyset sluknet i øynene mine.
Da de var borte, mente onkel Egon at nå var det på tide å bade i sjøen. Ved sjøen lå det ei lita sandstrand mellom to brygger. Egentlig en nydelig plass. Guttene hans kastet klærne og løp nakne ned i vannet. De var vant til å løpe rundt nakne. Jeg syns egentlig at de var alt for store til dette, men det kunne jeg ikke si noe om. Onkel Egon mente at min bror, og jeg også måtte bade nakne. Min bror syns at dette var gøy og lirket av seg badebuksa før han løp ut i vannet. Han var nesten elleve år! Jeg MÅTTE kaste klærne. Måten han sa det på, fikk meg til å skjønne at jeg ikke hadde noe valg. Det var fryktelig nedverdigende. Tre gutter som så på meg, før de snudde seg og plasket i vannet. De brydde seg ikke, men den ekle onkelen min nistirret på meg.
Han rakk selvfølgelig å forgripe seg på meg - inne i hytta - før de kom tilbake fra butikken og før guttene ble ropt opp fra vannet... Han var så utspekulert at det er til å spy av. Tenker på guttene hans også. Tok han på de også? Misbrukte han de også? Eller holdt det å se på de da de løp rundt nakne?

Redselen min var til å ta og føle på. Klarer ikke å beskrive hvor redd jeg egentlig var. Kjente at jeg heller ville tilbake til den tida han "bare" klassa på meg. Selv om det også var ille... Dette nye, var så vondt og ødeleggende. Jeg ble om mulig enda stillere enn før.
Skjønner ikke helt åssen jeg har klart å komme meg gjennom disse fæle årene uten å gå til grunne. Selv om foreldrene mine ikke skjønte hva som foregikk, så brydde de seg veldig mye om  meg. De syns det er grusomt at de ikke skjønte hva som foregikk. Selv om jeg trakk meg veldig inn i meg selv, vet jeg at jeg var sterk og sta. Jeg var og er egentlig kjempesterk!!