Vet jeg har nevnt før - en av mine store sorger er å at jeg ikke kan spille tverrfløyte lengre.
Fingrene mine vil ikke lystre meg.
Forrige søndag fikk jeg en utfordring.
Den gikk ut på å spille panfløyta sammen med utfordreren på piano.
Jeg har veldig lyst til det.
Men så er det den derre rare stemmen som sier at jeg ikke kommer til å fikse det, ikke mestre det, ikke få det til...
Utfordreren min kom med noen ord som har brent seg fast i meg:
«Hvis du spiller panfløyte - kan du bade i min trygghet.»
Jeg har tenkt og grubla på dette.
Hva vil det si å bade i trygghet?
Først syns jeg det hørtes litt flåsete ut.
Men jeg vet at han mente det.
I stedet for å stå i utfordringen alene -
ville han fylle rommet med klavertoner som kunne være min trygghet.
Så trygt at jeg kunne bade i tryggheten.
Kan ikke få det tryggere enn det..
Dette drar jeg over i andre sammenhenger også.
Hvis du står midt oppi noe tragisk, traumatisk eller utfordrende på ett eller annet vis.. Tenk hvor deilig det er å da kunne bade i tryggheten til noen du kunne stole på!!!
Jeg kjenner ei nydelig, lita jente som nettopp har fått leukemi. Det er en veldig stor omveltning for hele familien. Tryggheten blir plutselig erstattet av noe skremmende og uhåndterlig.
Mitt ønske er at familien til denne lille jenta kan kjenne på en trygghet større enn noe annet.
Og at de virkelig kan kjenne at de kan bade i trygghet.
Virkelig kjenne at de ikke er alene.
Kjenne at de klarer å stå i det sammen.
Hovedfokuset i bloggen min er seksuelle overgrep.
Men jeg skriver også om andre ting.
Kanskje du kan kjenne deg igjen i det jeg deler.
Kjenne at du ikke er alene.
Alle trenger trygghet.
Tenk om du kan gi et medmenneske en trygghet som er så stor at vedkommende kjenner seg badet i trygghet!!!
