Jeg ønsker på en måte å få oppmerksomhet. Ikke for min egen del, men for å få et fokus rundt temaet seksuelle overgrep. Det er viktig med åpenhet rundt nettopp dette temaet. Alle trenger å vite at dette skjer i nærmiljøet. I ditt nærmiljø. Det er flere enn du tror som går rundt med lignende opplevelser, med usynlige sår, med sår som ikke gror, med arr langt inni sjelen. Håpet mitt er at jeg skal nå noen som virkelig trenger dette. Noen som trenger å se at det går an å få et bra liv - på tross av opplevelsene.
I dag har jeg det bra. Men det har vært en lang kamp for å komme dit jeg er i dag. Kampen begynte i 2013. Første del av kampen begynte med at jeg tok imot hjelp. Turte å være sårbar. Dette skal jeg komme tilbake til senere.
Juli1973
Onkel Egon skjønte at den lille jenta ikke kom til å sladre. Han visste at han kunne gjøre akkurat det han ville. Matilde var livredd, men veldig lydig. Hun hadde jo lært at hun måtte gjøre det de voksne ville. Hvorfor kunne ikke mamma si at hun ikke trengte å høre på han?
Det var ingen av de voksne som visste. Ingen som skjønte noen ting av det som skjedde.
Dagen etter bassengepisoden satt familiene rundt frokostbordet. Onkel Egon satt ved den ene bordenden med den store svarte Bibelen. Han leste fra den med en stemme som hørtes ut som torden. Han ba en lang bønn om godhet og hvor viktig det var å være snille med hverandre!!! Absurd!
Etterpå gikk ungene fra bordet. Guttene løp inn på legorommet. Matilde dilta etter og ville være med, men døra ble stengt rett foran nesa på henne. Igjen måtte hun være alene. Hun gikk ut, rundt huset, så på det fristende plaskebassenget. Kjente seg utrygg. Tenk om han kom etter henne. Hun var bare fem år og fristelsen til å gå ned i bassenget ble for stor.
Hun følte at onkel Egon kom - før hun så han. Matilde ble stiv av skrekk, ble som lammet, turte ikke åpne øynene, kjente hun bare ville synke til bunns. Men onkel løftet henne opp. Hun var lett som ei fjær. En tynn og lang femåring. Onkel Egon ble plutselig rar. Kasta henne fra seg som om han hadde brent seg. Han gikk med raske steg mot huset og forsvant. Alene i bassenget - satt ei ulykkelig jente som hadde vondt DER. Hun skjønte ikke hvorfor onkel var så slem mot henne. Hun lurte på hva hun hadde gjort galt. Hun turte ikke gå inn til mamma og pappa, for der var hun bare i veien. Hun kunne ikke fortelle hva hun hadde gjort.
Det var så ekkelt. Han var så ekkel. Hun var så ekkel.
Kunne ikke si hvor fæl hun var. Den lille gode jenta forsvant sakte men sikkert. Ei innesluttet, beskjeden, trist jente dukket opp og ingen så hva som skjedde. Ingen så forandringen hennes. Selv om hun bare var 5 år - kjente hun på en stor følelse av skam. Hun visste ikke den gang at det var dette hun følte, men det er fullt mulig å kjenne på skam selv om du er liten.
Hver gang onkel fikk en mulighet til å være alene med Matilde - klarte han å gjøre noe med henne. Han skjønte at han kunne fortsette med akkurat det han ville, for Matilde var taus.
I palasset på toppen av bygda, bodde familien til Matilde i en leilighet i den ene enden av huset, hver gang de var på besøk. Denne leiligheten var ved siden av en dobbel garasje i kjelleren. Det gikk an å gå dit innenfra og det var en inngang utenfra. Inne måtte de gå gjennom en smal lang kombinert med et vaskerom. Det var i utgangspunktet skummelt å gå der. Etter at onkelen starta med overgrepene var det kjempeskummelt å gå gjennom kjellerganga. Matilde visste aldri hvor han stod på lur. Visste bare at hun måtte gjøre som han sa HVER gang. Høyeste ønske var at mamma eller pappa skulle se henne og virkelig se hva som skjedde,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar