Tøffe Matilde

I går skrev jeg om sinne mitt i fra 2016. Det var på tide at jeg ble sint. Men jeg er ikke en person som er langsint, så det gikk fort over. Det ble viktig for meg at ikke sinne mitt skulle gå over i bitterhet. Jobbet bevisst for at det ikke skulle skje.

I løpet av ukene på Modum - fikk jeg kontakt med mange ulike følelser. Følelseskrana mi har vært avskrudd i mange år. Det er viktige å få kontakt med de ulike følelsene for å være et helt menneske. Viktig å ta seg selv på alvor i alle livets situasjoner.

Jeg tenker tilbake med vemmelse og hat på Egon. Stakkars lille Matilde. Kunne ønske jeg kunne bruke all den kjærligheten jeg er fylt med til å holde rundt henne, trøste henne - selv om hun var utrøstelig, øst ut med gode ord og gitt et stort løfte om å hjelpe henne ut av det helvete som hun levde under. Lovt henne å få tatt knekken på Egon, sånn at han kunne fått den straffen som han fortjente.
Noe sånt hadde jeg fortjent som barn!!!!

Jeg følte meg så skitten. Kunne ikke få dusjet meg rein nok. Trodde jeg kunne vaske meg ren, men det gikk ikke an, samme hvor hardt jeg skrubbet. Det var skummelt, så redselsfullt, så trist, så ensomt, så skitten. De rundt meg må ha brukt ørepropper og skylapper!! Egon var ikke akkurat stille. Det var derimot jeg... Husker følelsen av tomhet.

Nå i 2016 virker det grotesk å gjøre sånn mot et lite barn. Får vondt, strammer meg alle veier.
Jeg ser tilbake på Matilde som prøvde hele tiden å være snill, gjøre bare gode ting. Ikke drakk hun, ikke røyka hun, ikke gikk hun i tvilsomme miljøer, hun kom hjem på tida, var høflig og gjorde som hun ble fortalt. Men ingen folk rundt henne var synske og så hva som skjedde.

Det er vondt å tenke på den enorme redselen, den enorme skuffelsen jeg kjente inni meg.Jeg følte meg verdiløs.

Tilbake til mitt tilbakeblikk på Matilde.
Det er beundringsverdig at du står oppreist, tross alt. Nå er det på tide å ta livet tilbake. Leve livet sammen med den herlige familien din som du har vært med å skape. Tenk at du har klart å føde tre herlige unger. Du står støtt selv om livet rystes rundt deg. Jeg er stolt av hva du får til. Jeg vet at du klarer å bli hel!!! Jeg vet at du var sterk nok til å verne om ditt aller innerste, selv om kroppen ble brukt, misbrukt på det groveste. Du tok vare på hjertet ditt. Du overlevde. Du har klart deg ganske bra gjennom livet.

I barneårene og tenårene hadde du veldig mye hodeverk.En plass måtte det få utløp, en ufarlig plass som ble tatt på alvor av foreldrene dine. Du ble grundig sjekket, men hodet ditt var helt OK, sikkert barnemigrene, ble det sagt. Det var nok riktig, men det var en grunn til at du fikk det..

Jeg syns på mange måter at Matilde har fått nok av vonde ting nå.

November 2019
Alle opplevelsene har satt uslettelige spor i meg. Men jeg trenger ikke medlidenhet. Jeg har klart meg bra. Jeg syns det er kjempeviktig å beholde humøret. Det er kjempeviktig å prøve å se positivt på livet tross alt. Det er viktig å fokusere på de gode tingene. Godt å rette meg opp litt i ryggen og stå oppreist inni meg.