Bilder

I dag er det en sykehusdag. Det er i seg selv litt kjedelig, men jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Mens radioaktiviteten virker i kroppen, sitter jeg i kantina og koser meg med kaffe, bok, blogg og julesanger på ørene. Tenker at dette skal bli en bra dag likevel.

Til søndag er det advent, ventetid, komme... Jeg håper at denne adventstiden skal være fylt av glede, julesanger og julefred. Ser frem til at svigermor skal komme og fylle huset med duften av julebakst. Ser frem til at ungene skal komme hjem på juleferie og fylle huset med lyder av musikk. Ser frem til at julen skal komme og fylle huset med en velsignet julefred.

De siste årene har egentlig forsvunnet i tanker om hva som skjedde. Tanker om hvordan livet kunne vært uten alle overgrep.
Nå ønsker jeg å ha gode tanker om bedre tider. Tider uten oppgulp fra fortidens ondskap. Tider fylt av glede.

Tenker på hvor ulike vi alle er, samtidig som vi er ganske like.
Alle har en baggasje med seg i livet. Noen har lite, andre har mer. Det er så utrolig viktig å respektere hverandre akkurat sånn som vi er. Respektere at andre oppfører seg på en annen måte en oss.Vi kan ikke vite hva andre har med seg i bagasjen. Vi kan ikke vite hvor tung andres baggasje er, fordi det er lett å late som om man bærer lett - helt til det blir en umulighet. Håper du skjønner bildet?😅

Litt flere bilder :
En sykehusprest sa engang til meg at når du planter er tre er det lett å flytte det treet etter ei uke. Da kan du dra det opp uten at røttene har festet seg.
Venter du et år, må du bruke litt kraft. Det er vanskeligere, men ikke umulig.
Venter du derimot 15 år er - det nesten umulig. Du må ha hjelp til å grave rundt røttene - må hogge av noen røtter - det gjør vondt. Når treet da blir flyttet, slår det forhåpentligvis nye røtter og blomstrer etter hvert opp igjen med nye skudd, nytt håp...

En annen mann sa at han så for seg livet som en stor kommode med mange skuffer i.
Noen er store og inneholder store gleder.
Noen skuffer er for de mindre gledene.
Andre skuffer er for de store vonde opplevelsene. De fleste skuffer er det lett å lukke igjen - lette å åpne når du vil.
Noen skuffer er kanskje så vonde å få lukket at det vonde tyter ut. Disse skuffene er også en del av kommoden. Får du ryddet i de skuffene - kan du lukke igjen etterpå. Da vet du at det ligger der, men du trenger ikke å se oppi der hele tiden. Du kan ta det frem når du vil. Åpne skuffen når du føler for det.

Et annet bilde er fra havet. Jeg ser for meg at vi har hver vår båt. For at båten skal ligge stabilt på vannet MÅ vi ha med ballast. Det som er viktig med ballasten er at den er jevnt fordelt i båten, at den ligger stabilt og stødig der den skal være. Da tåler båten vår ganske mye uvær - mye bølger og sjø.
Hvis ballasten blir ustødig - kan det være fare på ferde. Derfor er det viktig å ta en opprydding i båten/livet av og til.
Noen ganger er det noen store utstødige ting i båten som det er greit å kaste over bord, for at det skal bli litt lettere å flyte. Deler av den ustødige ballasten kan være så tung at vi er nødt til å få hjelp for å flytte på den, eller fjerne den.
Noen ganger er det deilig å ligge i en båt som ligger helt i ro. Deilig å bare være til.
Andre ganger er det greit å ha årer å ro med. Mister man årene kan man risikere å flyte avgårde til steder man ikke vil...

Dette bilde kan dras i alle retninger. Jeg syns båt og sjø er et fint bilde. Det er liksom mitt viktige bilde. Kanskje det har med at jeg er født og oppvokst ved havet. Lyden av stillheten med sjøen er den beste som finnes - syns jeg. Dette har jeg nevnt før.
Jeg tror det er viktig at vi alle sammen finner et bilde som passer for oss.
Jeg tror også at det er viktig å finne sitt sted hvor vi kan oppleve en god stillhet.
En stillhet hvor vi bare kan være til.