Matilde

Matilde var redd. Redd for at hun ikke var som andre. Redd for at andre skulle se ned på henne. Redd for at det vistes utenpå - hvordan hun hadde det inni seg. Redd for at noen skulle se. Redd for at noen skulle forstå.

I utgangspunktet ønsket hun at noen skulle se, skjønne og forstå.. Hun husker ikke nøyaktig når dette forandra seg. Det eneste hun husker er at hun tanken på å dele dette ufyselige med noen - ble for stor for henne. Det var så kaotisk å ha så blandede tanker i hodet på en gang. Ønske om å bli sett, ønske om å ikke bli sett, redsel for begge deler..

Alle disse tankene ble etterhvert erstattet med likegyldighet. Det høres kanskje rart ut. Men likegyldighet til egen kropp ble på mange måter redningen for Matilde. I det øyeblikket hun klarte å ta inn over seg en altomfattende likegyldighet til det som skjedde - ble det ikke så ille. Overgrepene var fremdeles ekstreme, men hun lot det bare skje og lukka øynene.

Matilde kjente at det var lettere å tro at alt var greit - når hun lot som om det var det. Hun hata den lange, tynne kroppen sin som på en eller annen måte vekka et sykt begjær hos onkel Egon. Hun hata onkelen sin. Hun mista troen på at hun kunne forandre noe. Mista troen på seg selv. Skjønte ikke hvordan noe kunne endres. Ønsket om å være usynlig var stort. Dette ønsket fortsatte å øke. Hun tenkte at hvis hun kunne bli usynlig var det ingen som skjønte.

Se for deg ei jente som er fem, seks, sju.... , femten, seksten år. Det er helt sykt. Det er faktisk alle de viktige barne- og ungdomsårene. Først et lite barn. Deretter utviklingen, forandringen som skjer med kropp og sinn. Det er umulig for meg å sette meg inn i hva som skjer i hodet til en overgriper og umulig for meg å skjønne hvordan noen kan forgripe seg på et uskyldig barn. Og det er dobbelt umulig å forstå at en oppegående mann med en stor svart Bibel i den ene hånda - kan få seg til å gjøre alle de tingene som han gjorde mot meg. Tror ikke du har fantasi til å skjønne alt som skjedde.

Tilbake til Matilde. Sommeren da hun var tretten var vanskelig - av mange grunner. Hun hadde ikke lyst å være med på familietur til onkel Egon. Men hun måtte. Hun var for liten til å være hjemme alene. Det var koseligere å reise som familie. Det var ikke noe alternativ å bli hjemme. Foreldrene hennes gjorde det de trodde var det beste for familien. Men de skulle ha visst...

Favorittfargen på Matildes klær var svart. Hun likte ikke de rød jakkene og genserne som mammaen kjøpte. Hvis hun kunne gå i grått og svart - var hun fornøyd. Hun skjønte nok ubevisst at mørke klær gjorde henne mer usynlig.

Da hun mange år senere kom til Modum, spurte terapeuten hvilken farge det var på klærne i skapet på rommet hennes. ALLE plaggene hun hadde med seg til Modum var grå eller svarte... Da gav han henne en utfordring. Den gikk ut på at når hun kom hjem - skulle hun kjøpe et plagg med en glad farge på... Hun tok poenget. Farger gjenspeiler hvem du er. Matilde tok utfordringen, kjøpte klær med ulike farger, syns det var vanskelig i starten å bruke de. Men det var ganske god følelse å kunne ha på seg fargeglade klær. Fremdeles trives hun best i svart, men forskjellen er at det ikke er et problem å ha på seg klær med farger.

Det er mange ting vi alle gjør ubevisst. Noen ting er det en grunn til. Andre ting er bare sånn. For Matilde har det vært mange gode opplevelser med å utforske både farger og samspillet med dyr. Begge disse tingene gjør noe med deg som menneske. Bevisstgjøringen på dette har ført til at Matilde er en bedre utgave av seg selv.