Dagbok 1. Januar 2017 lettere forvirret

1.januar 2017

Lettet eller forvirret?
Lettere forvirret?
Er det det jeg er?
Føler jeg at jeg er lettet?
Men hva er jeg lettet over?
Lettet over at jeg kom meg igjennom jula og nyttårsaften? (Rart å skrive det.)
Lettet over at jeg skal tilbake til Modum i dag?
Lettet over at jeg endelig føler sorg og tristhet over det som JEG opplevde da jeg var liten?
Lettet over at jeg erkjenner at jeg trengte noen da jeg var liten?
Lettet over erkjennelsen min nå, i 2017, over at jeg var ensom og uendelig redd og hadde behov for omsorg.
Lettet over behovet for tårer, behov for klemmer, behov for å bli sett, bli hørt, bli tatt vare på?

Det var mange ord, men de føles egentlig rett for meg. Jeg er nok lettere forvirret.
Tror at jeg ble lettet over at sorgen jeg bærer på, er lettere å bære enn jeg trodde...

Men av og til kjenner jeg at jeg brister innvendig. Føler at jeg er/har ett stort åpent sår m ei skorpe som ikke vil gro. Den skrapes av gang på gang...har liksom ikke landet helt enda. Men vet at jeg må ta god t vare på meg selv - så vil sårene gro - sakte men sikkert. De etterlater seg sikkert arr, men det syns jeg går helt bra.

Frustrasjon, irritasjon, sinne, maktesløshet, utmatta, søvnløshet, uro, tomhet.... Disse ordene forklarer mye av tankene mine akkurat nå. Jeg vet at jeg har det rimelig bra. Vet at jeg egentlig ikke har noe å klage på akkurat nå, men likevel skjer det... Uroen

Det skifter fort mellom mang ulike følelser. Klarer nesten ikke å holde følge med mitt eget følelsesliv. Men følelser er viktig og en nødvendighet. Særlig for en som meg som har skrudd helt av i mange år.

Terapeuten min på Modum poengterte at jeg hele tiden kommer med kompromisser til meg selv. Jeg gir meg ikke lov til å snakke om noen negative følelser uten å poengtere at jeg egentlig har det ganske bra. Han har selvfølgelig rett i det også... - som så mye annet. Skjønner ikke åssen han klarer å vri rundt ting som er negative til noe helt annet. Han er god til å se ting fra forskjellige sider. Jeg har mye å lære fra han. Håper at noen av de gode poengene hans har klart å komme seg inn i hjernen min.

Jeg har fått en utfordring. Fikk beskjed om å sortere litt i tankegangen. Fikk beskjed om å skrive ned må-er og burde-r... Hvor vanskelig er vel ikke det? Jeg hadde tenkt å begynne med det for lenge siden, men stoppa pga at det var så vanskelig. Selv om det er vanskelig har det fått meg til å tenke mer over hva som er viktig i hverdagen.
Kanskje det er hele poenget med utfordringen?
Jeg MÅ selvfølgelig gjøre mange ting, men når det kommer til ting som jeg BØR, eller rettere sagt FØLER AT JEG BØR - da må jeg stoppe opp å tenke på hvor viktig/uviktig den tingen er. Ordet BURDE er ganske likt BYRDE.  Jeg tror at hvis det hele tiden er mange ting som vi føler at vi burde gjøre - blir det til byrder!!!