Byggmester

Hvordan bygge murer? Hvorfor bygge murer? Hva var poenget med det?

Det er vanskelig å forklare hvordan et barn klarer å bygge murer. Vanskelig å forklare hvordan voksne klarer det samme. Men i min situasjonen var alt helt fastlåst. Jeg følte at ingen KUNNE forstå eller VILLE  forstå hva jeg gikk igjennom. Redselen min overgikk alt. Den gjorde at jeg trakk meg mer og mer inn i meg selv. De usynlige murerne jeg bygget, ble tykkere for hver ekkel opplevelse jeg hadde.

Det var murer som gjorde meg sterkere - samtidig som de gjorde meg svakere.
Sterkere - på en sånn måte at jeg klarte å gjennomføre de tingene han ba meg om - uten å lage lyd og uten å felle ei tåre.
Svakere- på en sånn måte at jeg ble revet ned innvendig. Jeg ble tråkka på uten at jeg visste hvorfor, uten at jeg skjønte hvorfor.
Derfor bygget jeg murer for å beskytte meg på en sånn måte at jeg følte jeg kunne fungere. Det førte i mitt tilfelle til at likegyldigheten min vokste frem. Kanskje den også var med på å beskytte meg?

Når man bygger usynlige murer er det ikke bare i høyden man bygger. Jeg ser for meg at jeg bygget muren min tykkere og tykkere, nesten som en borg som tilslutt ble ugjennomtrengelig. Siden jeg var en god byggmester klarte jeg å fortrenge mange ting når alt var over.
Og siden jeg klarte å fortrenge - har jeg klart å leve et ganske normalt og godt liv etterpå. Jeg har i ettertid fått høre at smilet mitt ikke nådde øynene. Har hatt et godt liv men ser at jeg har brukt mange forskjellige masker i ulike settinger....

I 2013 da trykkokeren eksploderte ble det et hull i muren min. Et hull der alt gørr fra barne og ungdomsårene rant ut i ei smørje av grufulle opplevelser. Det hullet var det umulig å tette.

Jobben jeg har gjort etterpå - er å sortere alt som rant ut. Samtidig som jeg sorterte, måtte jeg plukke fra hverandre muren stein for stein, lag for lag. En kjempestor jobb.
Jeg stod nesten naken tilbake. Føltes i alle fall sånn. Alt det vonde ble plutselig synlig. Kunne ikke gjemme det bort lengre. All skammen og skylden var overveldende.

Jeg er veldig takknemlig for all hjelpen jeg har fått på veien til frihet.
Det var en kjempeviktig jobb.

Det ble et kort innlegg i dag med mye bildebruk. Bildebruken er kun for å prøve å forklare hvordan det føles å ha sånn stor hemmelighet som måtte skjules for alle, og hvordan det føles å slippe alt fri, for å BLI fri selv.

Skjønner?