Julehilsen

Julefreden har senka seg. Alle ungene mine har kommet hjem til jul. Huset fylles av julemusikk fra mine sangglade unger. Hjertet fylles av kjærlighet og stolthet.
Julegavene er nesten ferdige. Julematen er i hus.
Skuldrene kan senkes.

Jeg tar litt juleferie fra bloggen. Kommer sterkere tilbake på nyåret.

Julehilsenen fra meg til deg blir;

Legenden om de fire adventslysene.
Fire lys brant på adventskransen.
Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:
"Mitt navn er fred. Jeg skinner så klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg."
Flammen ble mindre og mindre... til slutt sluknet det helt.

Det andre lyset sa:
"Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner."
Så sluknet det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
"Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke andre rundt seg, som de skulle elske."
Også det tredje lyset sluknet.

Ett barn kom inn i rommet, så på lysene og sa med øynene fulle av tårer:
"Dere skal da lyse og ikke slukne."
Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:
"Vær ikke redd! Mitt navn er håp og så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene."

Barnet tok frem en fyrstikk, og ved å hente lys fra håpets flamme tente hun alle de andre lysene igjen.