Musikkvenn

Det er litt rart å skrive om mine vonde opplevelser nå som den gode adventstiden har startet. Men igjen - hensikten med bloggen er å dele til de som trenger det. Jeg vet at det er mange som gruer seg til jul. Det er mange som har dårlige opplevelser med julefeiring og andre høytider. Mange har forventning til at julehøytiden skal være ei god og rolig tid. Derfor er kontrasten ekstra stor for de som opplever det motsatte.

Nå når det nærmer seg jul går tankene mine igjen til de som ikke hadde noen å reise hjem til da jeg var på Modum i 2016. Det er vondt å tenke på at det er virkeligheten for mange.
Samtidig kan ikke det hindre meg i å ha gode tanker for adventstida og juletida. Jeg tror jeg setter ekstra stor pris på det nå som jeg har sett at det ikke er en selvfølge.

Den beste musikken som finnes for meg er julemusikk - og selvfølgelig ungenes musikk - som de fyller huset med når de kommer hjem.
Tidligere har jeg nevnt en musikkvenn jeg hadde i ungdomstiden. Jeg sa til han i går at jeg hadde skrevet om han i bloggen. Han sa jeg kunne skrive akkurat det jeg ville. Opplevelsen var gjensidig.
De timene vi to har lagt ned i øving, har betydd vanvittig mye for meg. Jeg på tverrfløyte, han på piano, begge på sang eller alt på en gang. Øving både natt og dag. Han har hatt sine ting, som jeg ikke skal komme inn på her. Sammen hadde vi en friplass - uten at noen av oss visste om hva den andre hadde i bagasjen. Han supersosial. Jeg superstille. Vi aksepterte hverandre som vi var. Dette samarbeidet varte fra 12-13 års alderen og til jeg reiste på bibelskolen. Jeg kan ikke få takka han nok for det han var for meg akkurat de årene.

I går kveld var jeg på jubileumskonsert med skolekorpset. Det var kjempebra. Jeg er mektig imponert.
Dette korpset var jeg selv en del av i bortimot ti år. Ti viktige år fra jeg var ca ni år. Her fikk jeg spille tverrfløyte og etter hvert piccolofløyte. Mitt andre sted jeg kunne flykte inn i musikken. Det er ikke en hemmelighet at jeg øvde masse...

Det er ikke for ingenting jeg drømte om å bli musikkterapeut!! Dere som er det, er i mine øyne heldige. Helsa mi satte tidlig en stopper for å ta den utdannelsen. Musikk skaper gode relasjoner, gode følelser, gode opplevelser...   Nok om musikk - tror jeg.

En ting som jeg kan konstatere ut i fra egne erfaringer er at det er viktig å finne en hobby eller to - som man kan være opptatt av - enten det er for å rømme inn i noe eller det er for opplevelsenes skyld.

I går skrev jeg litt om triggere. Triggere var også en del av undervisningen på Modum. Det er uendelig mange ting som kan være triggere. Ulike folk, ulike opplevelser, ulike triggere.
Triggeren i forhold til å få hull på overgrepsbyllen min var hun dama jeg traff i mars 2013 - hun som snakka om hva hennes far hadde gjort... Det var starten på opprullingen av min sak. En annen trigger for meg har vært store svarte bibler. De minnet for mye om onkel Egon. Heldigvis for meg - finnes bibelen i andre formater og andre farger også. Ved å velge en annen farge, kjente jeg at triggeren forsvant litt etter litt.
Kanskje det er sånn med mørket også?

Når livet føles som mørkest
tenk da
at mørket egentlig bare
er et fravær av lys
Fyll mørket
med lys og
kanskje det mørket
du bærer på
kan forsvinne
litt etter
litt