Det kunne vært verre!

I dag vil jeg dele et lite innlegg om en stor ting.

Det er utrolig mange skjebner. Alle har sitt. Noen har mer enn andre - på mange vis. Men siden jeg er på en behandlingsinstitusjon tenker jeg først og fremst på det kroppslige eller på sykdom. 

Jeg har mine problemer. 

Alle de som er rundt meg her har sine problemer. 

Egentlig er det litt godt å være et sted hvor det er mange 

som skjønner hvordan det er å ikke strekke til, 

som skjønner hvordan sykdom påvirker deg selv og hele familien, 

som skjønner hvor vanskelig det er å måtte ta imot hjelp,

som skjønner - uten å si noe.

Godt å senke skuldrene og bare være til.

Snakka f.eks med en flott ung tobarnsfar som hadde fått slag. Det var en kjempeomstilling for hele familien - ikke bare for han selv. Ungene hans var vant til å ha en aktiv far som gikk på ski, gikk på toppturer og fant på mye gøy. Plutselig var pappa en mann som ikke klarte noen ting, en mann som måtte ha hjelp til det meste og som ikke klarte å være med på turer som før. Selvfølgelig er det trist når sånne ting skjer. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å snakke med han. Håper virkelig at denne mannen blir mye bedre.

Det siste han sa til meg før han reiste hjem dag var; «det kunne vært verre» 

Sterkt. 

Jeg er enig med han. 

Det kunne virkelig vært verre. Vi er heldige som bor der vi bor. Heldige som får god hjelp.

Husk:

D E T  K U N N E  V Æ R T  V E R R E ! !