Aksept og bitterhet

I dag er det lørdag. Det er helg og mange har reist hjem på perm. Jeg er fortsatt på rehab ett eller annet sted her i Norges land😊.

Jeg er litt i tvil om det blir noe bedring denne gangen, men det er uansett et pusterom med mye tilrettelagt trening. Jeg har det fortsatt bra, men kroppen min sliter fortsatt med mye smerter. Nok om det.

Noen ord jeg går å surrer på nå er å akseptere og å godta. De betyr egentlig det samme. Men det kan være vanskelig i praksis. 

I det øyeblikket du aksepterer situasjonen du er i - blir det lettere å ha det litt bedre med seg selv. Det er ikke enkelt, men det er fullt mulig. 

Å akseptere er å godta samtidig som du ikke syns det er greit. 

Jeg jobber stadig med å akseptere, men jeg ville aller helst vært foruten både smerter og vonde opplevelser. 

En annen opplevelse jeg har hatt handler om varme hender. Rar men god opplevelse. Skal ikke si så mye om det her, men det er virkelig noe i det.

Av og til svirrer en tanke inn i hodet mitt. Denne tanken handler om at jeg tror jeg ble syk etter å ha tatt svineinfluensavaksinen i november 2009. For meg virker dette helt logisk - siden det starta rett etter at jeg tok den. Nevrologene har ikke funnet noe annen grunn til at jeg ble syk. Jeg har blitt sjekka mange ganger på Rikshospitalet - uten at de har funnet ut hvorfor jeg er syk. Siden de ikke finner noe grunn - klarer de ikke bremse utviklingen av sykdommen. Ingen der vil være enig med meg i at det er en sammenheng. Jeg kaller dette fraskrivelse av ansvar. Sorry🤔

Men igjen. Jeg har ikke tenkt å bli bitter av dette heller. Det har ingenting for seg. Jeg angrer på at jeg ikke har meldt det inn noen sted. Jeg tror at det må være flere som har kommet i samme situasjon som meg etter denne vaksina. Men, men...

Det høres kanskje bittert ut, men jeg er ikke bitter. 

Skulle gjerne vært foruten dette. 

Skulle gjerne ha vært i fulllt arbeid. 

Men igjen må jeg bare akseptere at sånn er situasjonen. 

Må akseptere at sånn er livet. 

Må tenke at det kunne vært verre.

Må tenke at jeg har det bra tross alt. 

Må tenke at livet går videre og jeg 

må gjøre det beste for å følge med.