Freden senker seg. Jeg er på plass på rehab. Den neste måneden skal jeg sammen med fysioterapeuten min her - prøve å finne frem til en treningsform som kan passe meg og min form akkurat nå. Blir spennende å se. Skal iallfall i varmtvanns-bassenget hver dag.
Kjenner meg sliten. Det er utrolig slitsomt å sitte lenge. Da blir det dobbelt så godt å kunne legge seg flatt etterpå.
Bloggen min er fortsatt blokkert på siden min på Facebook. I går kveld fikk jeg melding om at de skulle se på saken. Dumt å ikke få delt bloggen der. Håper det ordner seg.
Nå har jeg bestemt meg for å prøve å skrive bok. Det blir ei blogg-bok, med utgangspunkt i bloggen min. Har begynt å skrive og jeg syns det er gøy å prøve.
Jeg husker at jeg kunne trengt noe lignende da jeg var under behandling. Jeg savnet noe lettlest som kunne vise meg at jeg ikke var alene om alle disse tankene jeg bar på.
Noen ganger drømmer jeg om;
At verden går fremover.
At det ikke begås overgrep lengre - fordi folk er så opplyste om senskader ol...
At vi mennesker blir klokere og klokere sånn at vi passer bedre på hverandre.
Men når jeg åpner øynene ser jeg at vi er ikke det grann klokere eller vennligere. Nye overgrep skjer hver eneste dag. Folk glemmer at noe blir ødelagt innvendig i det barnet som utsettes for overgrep. Selv om vi er mer opplyste nå enn på 70-tallet, tror jeg ikke det er nok.
Vi kan ikke gi opp.
Tenk hvis du og jeg kan hindre en overgriper i å begå nye overgrep.
Tenk hvis du og jeg kan hindre noen fra å bli en overgriper.
Tenk hvis du og jeg kan redde et barn eller to eller tre!!!
Se deg rundt.
Se din neste.
Virkelig se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar