Ta grep om livet

Det hjelper å klage. Har fått brev om at jeg blir innkalt til et slags bilintervju. Spennende. Vet ikke når det blir, men det går i riktig retning. Gir ikke opp.

Nok om det. I dag kommer ei av prinsessene mine hjem en liten tur. Gleder meg. Det blir et slags  krydder i hverdagen.

Er for tiden utrolig sliten. Føler meg utmatta. 

Det koster dele denne grusomme delen av livet mitt, men det er ikke dette som trekker meg ned. 

Kjenner mer på en stolthet over at jeg har klart å sette ord på alt - etter alle disse årene. 

Tror at sykdommen atter en gang har blitt litt verre. Men sånn er livet. Må bare ta det som kommer - og gjøre det beste ut av det. Om et par uker skal jeg på en måneds opphold på et rehabiliteringssenter. Tror det blir bra. Har vært der før. Trenger å fokusere litt på kroppen. Fokusere på trening og helsa.

En annen ting som surrer litt i hodet mitt handler om foreldelsesfrist. Jeg synes det er ganske absurd at det er (eller var) foreldelsesfrist når det gjelder seksuelle overgrep. 

Vi som har alle disse opplevelsene i bagasjen kan ikke bare skru av å si at det er foreldet, at det er glemt... 

Det er opplevelser som kroppen husker. 

Selvfølgelig svekkes minnene etter hvert - når man har fått bearbeidet tingene. 

Men de er der. De vil alltid være en del av livet.

Mener å huske at foreldelsesfristen har blitt forandret nå - for nyere saker enn min

Der er mange som er rundt min alder når fortida innhenter de. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har tidd stille nesten hele livet om hva som skjedde. Mange venter til de blir godt voksne før de tar tak i vonde hendelser. 

Er usikker på hvorfor det tok så lang tid før jeg fikk det frem i lyset. Det var gjemt godt vekk i underbevisstheten min, men jeg visste det lå der som en verkebyll. Jeg var nok ikke klar for å gjøre noe med det tidligere. 

Det er på mange måter uvirkelig at det er mulig å vente så lenge. 

Samtidig så er det uvirkelig å tenke at jeg skulle ha klart å sette ord på det - på et tidligere tidspunkt. 

Hvis jeg hadde klart å gjøre det et par år tidligere - kunne jeg ha rukket å konfrontere onkel Egon med alt før han døde...

Jeg vet at det er umulig å gå tilbake i tid. Jeg bare nevner dette - i håp om at det kan være en hjelp for andre å starte bearbeidinga på et tidligere tidspunkt enn meg.

Ta grep om livet - jo før - jo bedre...

.