Herlig å være hjemme etter en flott måned på rehabilitering. Kan ikke si at kroppen er så veldig mye bedre, men jeg har trent i varmtvannsbasseng hver dag i fire uker og hatt mye behandling av en veldig flink fysioterapeut. Det er veldig bra. Godt å kjenne seg litt mykere i kroppen.
Fokuset nå er at jeg ikke har blitt verre av å trene en måned. Flott å bo i Norge å ha mulighet til å få et sånt flott opphold de gangene jeg trenger det.
Borte bra men hjemme best. Må igjen nevne takknemligheten min for den flotte familien min.
Hva sitter jeg igjen med etter disse ukene?
Jo, jeg har blant annet hatt mange gode samtaler med flotte mennesker med mye forskjellig bagasje.
De gangene jeg har nevnt bloggen min og nevnt at den handler om seksuelle overgrep - har enkelte delt av sitt liv som har bestått av lignende opplevelser.
De syns det var sterkt og flott at jeg skriver og har et fokus på dette vanskelige temaet.
Kjenner at det blir viktigere og viktigere.
Åpenhet er bra.
Det er mange blant oss som har opplevd seksuelle overgrep som barn/ungdom.
Jeg blir like overraska hver gang noen forteller...
En ting vi har felles er at det ikke vises utenpå.
Bagasjen er skjult under diverse masker.
Når det blir satt ord på det - faller masken litt etter litt.
Ser i ettertid at jeg har vært veldig «flink» til å bruke masker i mange ulike sammenhenger. Pappa mente jeg burde blitt skuespiller. Kanskje litt flåsete å si, men jeg skjønner veldig godt hva han mente. Jeg har brukt diverse masker for å beskytte meg selv.
Noen ganger er det viktig å kunne bruke masker. Med det mener jeg at alle skal ikke vite alt om alle. Men det er samtidig veldig viktig å kunne la maskene falle og vise seg sårbar overfor noen man føler seg trygg på.
Dette gjelder alle mennesker. Ikke bare de som har opplevd alvorlige traumer.
La maskefall være en del av tankene dine.
Når du våger å vise sårbarhet er du som sterkest. Tro meg.
Til slutt i dag. Fikk et hjerte av ei herlig dame som jeg traff på rehabiliteringen. På det stod det følgende Ole Brumm sitat:
«Ole Brumm tittet ut av vinduet og smilte.
Han hadde ingen spesiell grunn til å smile.
Det var bare det at munnen føltes mye bedre
når den snudde oppover
enn når den snudde
nedover...»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar