Jeg er ikke spesielt glad i ruskevær. Iallfall ikke når det er sommer.
I dag er en sånn dag.
Vinden uler i ventilene i vinduene.
Regnet pisker mot ruten.
Det regner sidelengs.
Det oppleves egentlig som en skikkelig "høststorm".
Det positive med regnet er at jeg ikke trenger å vanne blomstene.
Det vil si - de blomstene som overlever vinden og regnet...
Nå nærmer det seg et nytt skoleår.
Minstejenta flytter for å studere.
Hun reiste faktisk i dag.
Kanskje ruskeværet ute er et symbol på ruskeværet inni meg...
Det er vanskelig å gi slipp,
innvendige tårer -
samtidig som det er sånn det skal være.
Kanskje det er ekstra vanskelig å gi slipp
på henne
fordi hun minner så mye om meg selv.
Har tidligere skrevet i bloggen at -
minstejenta mi ble 16 år den høsten jeg gjenoppleve alt fra den gang jeg selv ble 16...
Tror det må være det som gjør at mammahjertet svulmer over av følelser akkurat nå.
Gode følelser,
følelser av savn som kommer,
følelser med bekymringer,
følelser fulle av stolthet...
Derfor tåler jeg litt ruskevær både utenfor og innvendig i dag.
Egentlig er det bra.
Det betyr at jeg bryr meg
At jeg bryr meg om
At jeg vil det beste for barna mine
Ruskevær er egentlig bra.
Tror jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar