Torneroser

Jeg har vært litt fraværende i det siste. 

Det skyldes at jeg ikke har vært i form. 

Jeg har egentlig vært ganske dårlig, men nå kommer jeg meg. 

Litt mer for hver dag. 

Fryder meg over det fine vært og alt som vokser og gror i hagen.

Roser er røde

Fioler er blå 

Druer er søte 

Du er likeså

Tror det var sånn en av reglene fra minnebøkene fra barneskolen var.

Jeg elsker roser. Sterkt ord å si at man elsker en ting, men det gjør jeg.

I dag har jeg klart å komme meg ut i hagen for å klippe rosene. 

De må stelles med for at de skal bli fine. 

Litt fælt å klippe de. 

Noen klippes helt ned. 

Noen skal bare stusses litt. 

Noen har fæle torner

Andre har nesten ingen torner

Den fæleste rosebusken i hagen har tett i tett med lange torner.

Det er nesten umulig å ta i de greinene. 

Men de har de vakreste rosene som finnes. 

Tett i tett med små roser med tette roseblader. 

Fargen er vakker, dyp rosa.

Denne rosebusken har stått på samme sted siden bestemor bodde her.

Det er kanskje derfor det er den fineste i mine øyne.

Bestemor var fantastisk god. En trygg favn å komme til. Ho var smilende, med åpne armer og et åpent hjem. Hun hadde lun humor og gav meg skikkelig gode bamseklemmer.

Hun elsket hagen sin. Synet som møtte deg når du kom hit til huset hennes på denne årstiden - var en krokbøyd kropp, med hendene i jorda og baken i været.

Livet er en dans på roser. 

Man har noen gode dager man kan nyte synet av en vakker blomst. 

Men man må også ta med de verste tornene i livets rosedans.

Vi er som roser som trenger godt stell. 

Ikke for at man skal dulles med hver dag. 

Men sånn innimellom.

Du skjønner poenget?

Ønsker deg en nydelig dag der du er.

Stell godt med hverandre, selv om det er noen utfordringer av og til.